Informasjon

Anton Leonhard Johan Skau

  • 16.03.1923 - 20.02.2017

Til minne om Anton Skau

Anton ble født den 16.mars 1923 på familiegården Haugen i Bjerkvik. Han var sønn av Johanna Abelone (f. Jakobsen) fra Årsteinøy i Lofoten, og Anton Leonhard Berg Skau fra Bjerkvik. Anton var yngst av syv søsken: Meier, Emma, Kåre (som omkom da fiskeskøyta Nyken gikk ned under en storm i 1937), Sverre, Magnar, og Aslaug. Da faren døde etter en arbeidsulykke, var Anton bare tre måneder gammel. Han og søsteren Aslaug vokste opp som adoptivbarn hos sin tante, Petra, og hennes ektemann, håndverksfurèr Hans Iversen.  De bodde i Bjerkvik sentrum. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 beslagla tyskerne huset, familien måtte evakuere i hui og hast, og flyttet til Haugen for en periode. Under  de alliertes bombardement av Bjerkvik natt til 13. mai 1940 rodde Anton sammen med Johan Skog og hans lille sønn Otto, ut til krigsskipene for å få å stanset beskytningen.  De fikk kontakt med losen ombord, og forklart at det bare var sivile igjen i bygda.  Den natta ble barndomshjemmet og store deler av Bjerkvik skutt i brann, og sentrum så godt som jevnet med jorda. Etter krigen tjenestegjorde Anton på Bardufoss flystasjon, bl.a. som transportsjef og adjutant for Oberst Ole Reistad.  Der traff han også hun som skulle bli hans kone, Aud, fra gården Bråten i Sørreisa. De giftet seg i januar 1948 og bygde nytt hus i Bjerkvik sentrum. De fikk et langt og godt ekteskap som varte i 52 år frem til Aud brått døde våren 2000. De fikk tre barn: Greta Marie i 1948, Hans Petter i 1952 og Jørn Anton i 1960. Anton var driftig og foretaksom av natur. Etter krigen var han en av de første i Bjerkvik som hadde egen bil (kjøpt fra krigsmateriell-lageret på Bardufoss under militærtjenesten).  Han var en dyktig sjåfør, og var opptatt av å kunne kjøre bil så lenge som mulig. Det gjorde han da også helt fram til sist sommer. Han startet og drev minkfarm en periode, og var også med og startet Lindahl fargehandel i Narvik.  Handelsbrev ved Mikalsens Handelsskole i Narvik og kurs i Revisjon og Regnskap kom til god nytte da han og Aud startet opp Skotøymagasinet i Bjerkvik i 1962. I hoveddelen av sitt yrkesaktive liv jobbet Anton som driftsassistent ved Hærens tekniske verksteder i Bjerkvik, mens Aud var daglig leder av skobutikken. I yngre år deltok Anton i skytterlaget i Bjerkvik. Han konkurrerte også på landsnivå, og deltok i VM i kragskyting i Oslo i 1952.  Han engasjerte seg i mange deler av bygdas liv,  blant annet i byggekomiteen da nytt skytterhus skulle bygges, etablering og drift av Bjerkvik kino, og oppstarten av musikkorps. Han var med i bystyre og formannskap i mange år, og var sterkt engasjert i å få bygd svømmehall i Bjerkvik. Rypejakt var en av hans lidenskaper, og han var i yngre dager ofte på jakt med søskenbarn Grener og andre venner.  I 1966 hadde han et stygt fall i fjellet på jakt sammen med sin eldste sønn.  Han fikk bl.a. store hodeskader og mistet hørselen på venstre side. Han var glad da han trass i dette kunne ta opp jakt og friluftsliv igjen. Etter 30 års drift solgte han og Aud Skotøymagasinet og huset i sentrum, og flyttet til nytt hus på Haugen. Etter at Aud døde i april 2000, bodde Anton alene der fram til i juli 2016. Derfra kjørte han sine daglige turer til sentrum for å gjøre ærender, hilse på bygdefolk og se utover fjorden. Anton var flink med hendene, og likte å snekre, bygge og mekke. Han deltok i bygging av eget hus og hytta i Tjeldsundet. Kundene i skobutikken fikk gjerne reparert eller tilpasset skotøyet. De senere år kunne han holde på med reparasjon av snøfreseren og annet utstyr ute i garasjen.  Han lærte seg også å bruke PC for å holde kontakt med familien via epost, eller bruke nett­banken. For barna var han en trygg og god far. Han var glad i friluftsliv, og han og Aud tok dem ofte med på turer i skog og mark.  Selv var han oppe på de fleste fjellene rundt Bjerkvik. Anton fikk 5 barnebarn: Rakel, Aslak, Anna Helene, Are Einari og Karine. Lille julaften 1983 omkom Rakel og hennes mor Åse i en tragisk bilulykke. Dette kom til å prege både Anton og Aud resten av livet. Anton var en kjærlig bestefar. Han hadde et godt forhold til sine barnebarn og likte å ha dem rundt seg. De var alle glad i han. Så kom 2 oldebarn, Lea Marie og Kaia Louise. Det likte han godt, og da de var på besøk i januar i år, trillet han dem stolt rundt på gåstolen sin på Ellas Minne. Anton fikk også bonusbarnebarnet Nina og det siste året to bonusoldebarn, tvillingene Sigurd og Oskar. Anton var en nøysom og selvstendig mann. Han ville klare seg selv lengst mulig, og ikke være til byrde for noen. Helsen ble det siste året betydelig svakere, og etter en periode med mye inn og ut av sykehus, flyttet han i oktober i fjor inn på Ellas Minne. Her traff han gamle venner og slektninger og fikk være i trygge omgivelser med god pleie. Alle i familien hadde håpet å kunne besøke ham flere ganger der i tida framover. Men helsen gikk raskt tilbake den siste tiden, og den 20. februar sovnet han inn – nær 94 år gammel.  Kjære pappa, vi savner deg. Greta, Hans Petter og Jørn

Til minne om Anton Skau

Anton ble født den 16.mars 1923 på familiegården Haugen i Bjerkvik. Han var sønn av Johanna Abelone (f. Jakobsen) fra Årsteinøy i Lofoten, og Anton Leonhard Berg Skau fra Bjerkvik. Anton var yngst av syv søsken: Meier, Emma, Kåre (som omkom da fiskeskøyta Nyken gikk ned under en storm i 1937), Sverre, Magnar, og Aslaug. Da faren døde etter en arbeidsulykke, var Anton bare tre måneder gammel. Han og søsteren Aslaug vokste opp som adoptivbarn hos sin tante, Petra, og hennes ektemann, håndverksfurèr Hans Iversen.  De bodde i Bjerkvik sentrum. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 beslagla tyskerne huset, familien måtte evakuere i hui og hast, og flyttet til Haugen for en periode. Under  de alliertes bombardement av Bjerkvik natt til 13. mai 1940 rodde Anton sammen med Johan Skog og hans lille sønn Otto, ut til krigsskipene for å få å stanset beskytningen.  De fikk kontakt med losen ombord, og forklart at det bare var sivile igjen i bygda.  Den natta ble barndomshjemmet og store deler av Bjerkvik skutt i brann, og sentrum så godt som jevnet med jorda. Etter krigen tjenestegjorde Anton på Bardufoss flystasjon, bl.a. som transportsjef og adjutant for Oberst Ole Reistad.  Der traff han også hun som skulle bli hans kone, Aud, fra gården Bråten i Sørreisa. De giftet seg i januar 1948 og bygde nytt hus i Bjerkvik sentrum. De fikk et langt og godt ekteskap som varte i 52 år frem til Aud brått døde våren 2000. De fikk tre barn: Greta Marie i 1948, Hans Petter i 1952 og Jørn Anton i 1960. Anton var driftig og foretaksom av natur. Etter krigen var han en av de første i Bjerkvik som hadde egen bil (kjøpt fra krigsmateriell-lageret på Bardufoss under militærtjenesten).  Han var en dyktig sjåfør, og var opptatt av å kunne kjøre bil så lenge som mulig. Det gjorde han da også helt fram til sist sommer. Han startet og drev minkfarm en periode, og var også med og startet Lindahl fargehandel i Narvik.  Handelsbrev ved Mikalsens Handelsskole i Narvik og kurs i Revisjon og Regnskap kom til god nytte da han og Aud startet opp Skotøymagasinet i Bjerkvik i 1962. I hoveddelen av sitt yrkesaktive liv jobbet Anton som driftsassistent ved Hærens tekniske verksteder i Bjerkvik, mens Aud var daglig leder av skobutikken. I yngre år deltok Anton i skytterlaget i Bjerkvik. Han konkurrerte også på landsnivå, og deltok i VM i kragskyting i Oslo i 1952.  Han engasjerte seg i mange deler av bygdas liv,  blant annet i byggekomiteen da nytt skytterhus skulle bygges, etablering og drift av Bjerkvik kino, og oppstarten av musikkorps. Han var med i bystyre og formannskap i mange år, og var sterkt engasjert i å få bygd svømmehall i Bjerkvik. Rypejakt var en av hans lidenskaper, og han var i yngre dager ofte på jakt med søskenbarn Grener og andre venner.  I 1966 hadde han et stygt fall i fjellet på jakt sammen med sin eldste sønn.  Han fikk bl.a. store hodeskader og mistet hørselen på venstre side. Han var glad da han trass i dette kunne ta opp jakt og friluftsliv igjen. Etter 30 års drift solgte han og Aud Skotøymagasinet og huset i sentrum, og flyttet til nytt hus på Haugen. Etter at Aud døde i april 2000, bodde Anton alene der fram til i juli 2016. Derfra kjørte han sine daglige turer til sentrum for å gjøre ærender, hilse på bygdefolk og se utover fjorden. Anton var flink med hendene, og likte å snekre, bygge og mekke. Han deltok i bygging av eget hus og hytta i Tjeldsundet. Kundene i skobutikken fikk gjerne reparert eller tilpasset skotøyet. De senere år kunne han holde på med reparasjon av snøfreseren og annet utstyr ute i garasjen.  Han lærte seg også å bruke PC for å holde kontakt med familien via epost, eller bruke nett­banken. For barna var han en trygg og god far. Han var glad i friluftsliv, og han og Aud tok dem ofte med på turer i skog og mark.  Selv var han oppe på de fleste fjellene rundt Bjerkvik. Anton fikk 5 barnebarn: Rakel, Aslak, Anna Helene, Are Einari og Karine. Lille julaften 1983 omkom Rakel og hennes mor Åse i en tragisk bilulykke. Dette kom til å prege både Anton og Aud resten av livet. Anton var en kjærlig bestefar. Han hadde et godt forhold til sine barnebarn og likte å ha dem rundt seg. De var alle glad i han. Så kom 2 oldebarn, Lea Marie og Kaia Louise. Det likte han godt, og da de var på besøk i januar i år, trillet han dem stolt rundt på gåstolen sin på Ellas Minne. Anton fikk også bonusbarnebarnet Nina og det siste året to bonusoldebarn, tvillingene Sigurd og Oskar. Anton var en nøysom og selvstendig mann. Han ville klare seg selv lengst mulig, og ikke være til byrde for noen. Helsen ble det siste året betydelig svakere, og etter en periode med mye inn og ut av sykehus, flyttet han i oktober i fjor inn på Ellas Minne. Her traff han gamle venner og slektninger og fikk være i trygge omgivelser med god pleie. Alle i familien hadde håpet å kunne besøke ham flere ganger der i tida framover. Men helsen gikk raskt tilbake den siste tiden, og den 20. februar sovnet han inn – nær 94 år gammel.  Kjære pappa, vi savner deg. Greta, Hans Petter og Jørn
Bestill blomster Blomster
Order flower De-activated