Dette skjønner jeg ikke, det går bare ikke opp for meg at du ikke er her lenger, at du skal være borte for alltid. Når alle minner rulles tilbake, klarer jeg ikke å holde tårene tilbake. At livet er så skjørt, klare jeg ikke å forstå. Hvordan skal jeg klare å forsone meg med dette her, vet jeg ikke.
Vi skulle møtes en gang, vi skulle ta turen hit og dit, vi skulle besøke den ene og den andre, vi skulle igjen ha så fine dager og stunder og ha det så gøy, men du tok farvel. Du forlot oss alt for tidlig. Jeg hadde bestandig tenkt at vi har god tid på oss for å møtes her eller der for å gjenopplive alle de fine minnene og historiene som vi hadde opplevd i lag, men jeg tok feil.
Det har gådd bort flere mennesker som sto meg nær, men nå ser jeg at ingen har gjort så sterkt inntrykk ved sin bortgang som du har gjort på meg. Det er sikker fordi du hadde den fantastiske personligheten og den lette sjelen som ekstremt få mennesker har, samt den unike kjemien som vi hadde i lag og det grenseløse vennskapet som vi hadde utviklet gjennom årene tross de store avstandene mellom Narvik, Oslo og Gran Canaria.
Min kjære venn og storebror Jan-Øystein: Jeg føler bare en utrolig tomhet som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. Jeg er fortvilt over den dype sorgen. Dette er utrolig tungt, dette er vanskelig å forstå.
"du Jan-Øystein"! som jeg brukte å plage med hver gang da jeg skulle spørre deg om noe, Du kommer alltid til å ha den spesielle plassen i mitt hjertet så lenge jeg lever, nettopp fordi du passet på meg i en tid der jeg ikke hadde noen å lene meg mot, du var min fadder, du har læret meg stor og smått, ikke minst alle rare ord : ) du ga meg styrke ved bare å vite at du var der hele tiden.
Måtte gud velsigne din sjel for all den godheten som du har vist oss alle. Hvil i fred min kjære venn og storebror Jan-Øystein...
Hvil i fred...
Vis mer
Vis mindre