Inga Helene Amundsen

INGA HELENE AMUNDSEN Mamma Inga ble født i 15.juni 1927 og vokste opp i Vaterfjord i Lofoten som eneste jente av seks søsken og datter av Ole og Ingebjørg Pedersen.<br /> Hennes brødre Rolf, Asbjørn, Oddmund, Jon og Arne er alle gått bort så mamma var eneste som var igjen av søsknene. Livet som barn var som blant de fleste på den tiden der faren arbeidet som fisker. Ingen overflod men de greide seg fint. På slutten av 1940-tallet flyttet hun hjemmefra og til Oslo for å jobbe på kjøkkenet hos Oslo Sjømannforenings klubb- og selskapslokale. Der var hun i 3-4 år inntil hun flyttet til Narvik og begynte å jobbe som koldjomfru på Wivel Hotell, det som i dag er Narvik Hotel. Der traff hun pappa Arne fra Skjomen som arbeidet som tømrer i Narvik da. De giftet seg i 1955.<br /> De fikk tre barn – Ann Irene, Tor Arne og Oddbjørn. Mamma var hjemmeværende husmor så lenge barna var små.<br /> De bygde hus i Åsveien på Ankenes i 1964.<br /> Når vi etter hvert ble større og begynte på skolen begynte hun å ta seg arbeid utenfor hjemmet.<br /> Hun var hushjelp for familien Widsteen og dagmamma for Cathrine og Carl Christian i Håkvik i ca. 10 år fra 1971. Selv om de er voksne med egne familier var de jevnlig på besøk hos henne. For de var hun alltid bare dagmamma. Dette var en veldig fin tid for mamma. Hennes flotte egenskap som snill og omsorgsfull som bare ville hjelpe alle som trengte det, kom til sin rett. Fritiden gikk med til å ta seg av hjemmet på Ankenes og helgene ble mye tilbragt i Skjomen der pappa vokste opp.<br /> Hun var en ekte husmor. All mat ble laget fra bunnen av og middager ble servert hver dag på samme tid og alltid med dessert. Huset var alltid ryddig og skinnende rent og det var opp og ned med sommergardiner og opp og ned med vintergardiner og inni mellom dette var det også både julegardiner og påskegardiner.<br /> Ikke lett for oss i dag å forstå at det var tid til å rekke over alt dette.<br /> I tillegg likte hun å sy og strikke. Det var alltid nye hjemmestrikkede kofter til hver påske og tykke strikkede strømpebukser hver høst. Sying av bukser, jakker og andre klær. Om sommeren ble det ofte bilturer med familien rundt om i Nord-Norge og Sverige. Var det om høsten ble det ofte stoppet underveis og plukket bær. Vi husker de store fiskekassene som ble fylt med tyttebær i løpet av noen timer.<br /> Både mamma og pappa var og måtte være ganske nøysomme så derfor var det alltid viktig å lage så mye selv som mulig og å få pengene til å strekke til så langt som mulig. I Skjomen var det alltid noe å gjøre. Det var fisking av middagsmat. Enten var det auarsniken som skulle settes eller så var det flyndregarnene. Koking måtte vi ha uansett. Og når seien kom var det å fiske så mye som mulig og mamma stekte fiskekaker i store mengder både dag og natt.<br /> Potetene skulle settes og potetene skulle opp.<br /> Mamma var alltid med. Fjellturer var det også. Vi unger og pappa fisket og mamma strenet rundt om i timesvis og plukket moltebær. Alltid med to svære vaskebøtter i hendene og gjerne noen plastposer også som ble fylt til randen.<br /> Også på disse fjellturene og ferieturene ble det alltid laget mat fra bunnen. Det var ingen nistepakker den gangen. Da ble både stekepanne, kaffekjele, smør, brød og pålegg og det som ellers trengtes tatt med for å kunne lage måltider i friluft over bålet. Vi prater ofte om disse måltidene som var ispedd en del proteintilskudd i form av både fluer, mygg og diverse annet som havnet i maten. Helt greit for oss. Det var sånn det skulle være. For barna var denne tiden en rolig, trygg og fin tid. Mamma var alltid der for oss. I 1982 døde pappa og det ble noen triste år for henne inntil hun flyttet til Narvik og begynte å arbeide igjen. Da som hjemmehjelp i Narvik kommune og senere som kokk på pensjonistkroene som fantes den gangen. Hun visste veldig godt hvordan god mat til pensjonister skulle lages og fikk alltid mye skryt for det. Hun kom også inn i et fint miljø og begynte å reise en del rundt om i landet og litt utenlands også, på bussturer sammen med venner og kjente.<br /> Hun engasjerte seg på fritiden i pensjonistklubber og var som sedvanlig svært pliktoppfyllende og hjelpsom også der. Hun var alltid først der, og laget kaffe og mat og stelte i stand til de andre kom og var nok igjen etterpå og tok oppvasken og ryddet opp etter alle også. Det var nok umulig for henne å forlate før alt var på stell og alle var fornøyde. Dette ble det satt veldig pris på og hun fikk både anerkjennelse for lang og tro tjeneste og for usedvanlig engasjerende og hjelpsom aktivitet. Hun var alltid glad i å arbeide og gikk av med pensjon først da hun var 70 år. Ikke for at hun ville men fordi hun hadde oppnådd maksimal aldersgrense. Etter dette var hun fortsatt mye engasjert i pensjonistklubben med klubbtreff og en del reising sammen med de. Hun ble rammet av sykdom for en del år siden og ble noe svekket da. Hun greide seg fint selv, lærte seg å leve med sykdom og håndtere det på beste måte og var en person som vegret seg for å be om hjelp og ville greie alt selv. Hadde hun problemer med noe hjemme kunne det gå flere dager før hun følte at det var på tide å be om hjelp.<br /> Hun måtte dessverre trappe ned på hjelpsomheten sin, noe hun ikke satte særlig pris på.<br /> Selv om hun ble noe svak til beins var det svært viktig for henne å komme seg ut hver dag. Hun bodde i fjerde etasje uten heis og det ble hennes daglige trim. Opp og ned trappene både to, tre og fire ganger hver dag. Ned trappene grytidlig hver morgen og leverte alle avisene til leilighetene oppover etasjene. Og alltid en gåtur til sentrum i løpet av dagen. Det var kun de verste vinterstormene som kunne stoppe henne. Lita og lett som hun var fryktet hun alltid sterke sidevinder over Frydenlundsbrua. Vi foreslo for henne at hun burde tenke på å få seg ei leilighet i første etasje men det var uaktuelt. Da ville hun jo miste mye av trimmen sin og fare for å forkorte livet sitt og det var vel ikke det vi ville.. Hjernen var alltid i topptrim ved mye lesing. 4 aviser hver dag og kryssordløsing i alle varianter.<br /> Hun fulgte med på naturprogrammer, nyheter, sport på TV og visste meget godt hvordan tabellen i eliteserien i fotball var. Mamma ble rammet av alvorlig sykdom for ganske kort tid siden men ville absolutt ikke flytte på sykehjem eller annen institusjon. Hun ville være hjemme og ingen andre steder. Var veldig bestemt og måtte overtales lenge før det var mulig å få henne med på sykehusbesøk. Også nå var det nok både fordi hun trivdes der hun bodde og ikke minst det at hun helst ville greie seg selv. Hun klaget aldri over noe i livet sitt. Det omtrent eneste hun klaget på var når Kommunen ikke greide få heise og fire flagget på Rådhuset til riktig tid.. <br /> Mamma var veldig opptatt av barn, barnebarn og oldebarn og når de var på besøk hadde hun alltid noe godt på lur til dem. Mamma har sju barnebarn; Mads, Erik, Camilla, Marit, Morten, Torje og Iril<br /> og tre oldebarn; Marie, Ludvig og Helene. Alle disse var på besøk hos henne når de hadde mulighet, noe hun satte veldig stor pris på. <br /> Hun sovnet stille inn hjemme hos seg selv med de nærmeste rundt seg. <br /> Takk kjære snille og omsorgsfulle mamma, vi vil savne deg. Hvil i fred<br /> Vi lyser fred over ditt minne. Ann Irene, Tor Arne og Oddbjørn