Randi Synøve Dybli

Kjære Mora. Du var en fantastisk bestemor, jeg er evig takknemlig for alle de gode minnene vi har sammen og at jeg fikk være ditt barnebarn. Du var en vakker, talentfull dame med en vakker sjel, og ikke minst var du en stolt mamma og en stolt bestemor. Du var ekstremt flink til å male, like flink som Pierre-Auguste Renoir (maleren du likte). Jeg husker fortsatt den dag i dag hvor mye glede du hadde ved å skjemme meg bort, det fine smilet du hadde når du sa at jeg kunne få ett tegneserieblad og når jeg ikke viste hvilket blad jeg ville ha så kjøpte du begge to til meg. Du var en gavmild og livlig dame, du elsket å ta meg med til Marcus Café der vi som regel spiste kaker og annet digg, du drakk kaffe og jeg fikk det jeg ville ha å drikke. Når vi var hjemme hos deg kunne vi finne på å danse til Elvis sammen i stua, eller se på det jeg ville se på TVen så lenge du fikk med deg Nyhetene klokken 19:00. Du var også en gøyal dame som elsket å pynte seg, en dag når du var på besøk hos oss sørpå, så dro du alene inn til Oslo for å fikse håret hos frisøren. Lite viste du at det kom til å bli en litt dyrere opplevelse enn forventet, du hadde nemlig tatt veien til Jan Thomas sitt Studio. Men storfornøyd, ja det var du, du var som oftest det. Det er så mye man kan si om en så vakker person som det du var, så mye man kan takke deg for. Du ga meg vedens beste mamma, jeg vet at du er oppe i himmelen med bestefar og ser ned på oss med stolthet og jeg vil at dere skal vite at vi er stolt av dere også. Vår aller siste dag sammen mens du fortsatt var i livet, er en dag jeg aldri vil glemme. Jeg og mamma kom til Villa Solborg og sammen tok vi tre taxien til Amfi og spiste vaffel og drakk kaffe på det som før i tiden var Marcus Café. Da kjente du meg ikke igjen, og du var overbevist om at jeg var en av sykepleierne som jobbet på Villa Solborg og kort tid etter det flyttet du til Ellas Minne hvor du ble boende i ca ett år hvor du sovnet stille inn. Du er dypt savnet og vil bli husket som den flotte kvinnen du var. I dag kan jeg med stolthet si at jeg bruker klokka di, ringen din, gifteringen din som er omsmeltet til et vakkert smykke, og gifteringen til Pål som også er omsmeltet men som fortsatt er en ring. Med tiden vil vi møtes igjen, men fram til da vil minnene vi har leve sammen med meg, mamma, Albert og alle de som fikk gleden av å kjenne deg og bli glad i deg. Sov godt bestemor, nå er det Gud og bestefars tur til å ta vare på deg.❤️🕊️ Bildet er av Randi S. Dybli og Eva A. Dybli, tatt 01/09/2013 kl. 13:30 i konfirmasjonen til Wanessa U. Dybli.