Mamma er født og oppvokst på Lengenes i Skjomen. Hun var den yngste av tre søsken og datter til Amanda og Torløv Amundsen.
Hennes søsken Arne og Klara, og deres ektefeller er alle gått bort. Det samme med pappa, Hans Knudsen, så mamma var den eneste som var igjen av dem.
Mamma snakket alltid om oppveksten i Skjomen som trygg og god. De levde under enkle, men trygge, gode kår på småbruket "nede i Hauan". Mamma fortalte mye om barne- og ungdomstiden i Skjomen. Mamma var glad i både slekt, familie og ungdomsvenner fra Kongsbakk, Hallarvika og Lengenes.
I en kort periode i ungdomstiden bodde mamma i byen hvor hun hadde såkalt huspost hos en familie. På fritiden tok hun sykurs, og hun sydde veldig mye fint for mange. Blant annet fortalt hun at hun hadde sydd brudekjole av fallskjermsilke til en venninne. Mamma sydde også kjoler til bestemor, og veldig mye fint til oss unger.
Mamma var veldig glad i håndarbeid, både sying, strikking, brodering og hekling. Sin håndarbeideinteresse delte hun med både søster, svigerinne og venninner.
Da mamma traff pappa, ble han egentlig en viktig del av mammas familie. Pappa var fra Danmark, og familien hans bodde jo veldig langt unna, Heldig-heten var at pappa var veldig utadvent og glad i folk, så de fikk mange felles venner. Mamma og pappa giftet seg 1952, og vi søsken ble født i 1953, 1956 og 1960. Vi bodde på Fagernes hvor pappa jobbet på snekkerfabrikken. Mamma var hadde sin jobb i hjemmet mens vi var små. Senere ble hun å jobbe i Narvik kommune som hjemmehjelp.
I oppveksten vår var ikke så rik på penger akkurat, men vi var rik på trygghet, omsorg og tilhørighet. Vennene våre på Fagernes fikk alltid lov å være inne sammen med oss. Vi lekte på kjøkkenet der mamma samtidig jobbet med sitt, det være seg baking, sying eller stryking av klær.
Det var alltid fint og koselig hjemme hos oss, og tilhørigheten tok både mamma og pappa i vare på. Vi hadde gode og nære relasjoner til Danmark.Vi dro ofte på sommerferie til Fyn. Enten dro vi med tog fra Narvik, eller kjørte helt fra Narvik til Danmark med bil. Da overnattet vi enten i campinghytter eller i telt. Noe annet hadde vi ikke råd til. Det hendte også at familie fra Danmark kom på besøk til oss på Fagernes, eller på hytta. Pappa bygde hytta i Skjomen i 1960, med god hjelp fra familie. Både bestefar og onkel Arne var meget gode og snekkerkyndige hjelpere i byggeprosessen.
Skjomen har alltid hatt større plass i mammas hjerte enn alle andre steder på jorda. Hun elsket å være i Skjomen på hytta. Hun bodde der hver sommer, også etter at pappa var død. Skjomen ble også for oss en møteplass for hele storfamilien. Før vi fikk hytta, bodde vi på loftet hos bestefar og bestemor mange helger. Det gjorde også mammas søsken med familie. På denne måten ble Skjomen et naturlig møte- og samlingspunkt, og det ble knyttet følelsesmessige bånd til både plassen og mellom menneskene.
Vi tilbrakte utallige påske- og sommerferier på hytta i Skjomen, og våre lekekamerater der var som oftest våre søskenbarn Ann-Irene, Tor-Arne og Oddbjørn. Og vi lekte med det vi fant i uthus, i fjøsen, på låven og ellers rundt omkring, mens bestemor, tante Klara, tante Inga og mamma jobbet med sitt eller var på kaffebesøk hos hverandre.
Alltid var det mange voksne rundt oss - bestefar og bestemor, onkel Arne og tante Inga, onkel Herman og tante Klara, pappa og mamma. Nå er alle disse voksenpersonene som til sammen utgjorde grunnmuren i livene våre, borte.....
Men det er fint å tenke på at både mamma og de andre voksenpersonene ga oss en veldig trygg og god oppvekst.
Mamma fikk oppleve å få syv barnebarn og ni oldebarn. Mammas første oldebarn ble å få navnet Amanda, oppkalt etter sin mamma, eller vår bestemor. Det siste oldebarnet hun fikk oppleve, ble å få navnet Ada, samme navn som ei av bestemors søstre.
Mamma var mye plaget av alvorlig sykdom og flere sykehusinnleggelser de siste månedene av livet sitt, men vi er veldig glad for at hun fikk oppleve mange fine dager på hytta i Skjomen også denne siste sommeren hennes. Hun satt flere fine sommerkvelder på hytteverandaen, og kanskje tok hun farvel med skogen, fjellene, fuglene og ekorn Hun hadde stor kjærlighet til naturen i Skjomen.
På en søledam i Karvevika i Skjomen, to dager etter at mamma var død, var det frosset på et tynt lag med is.. I isen hadde det dannet seg et mønster formet som et kors. Kanskje var det naturens farvel til mamma
Jarle, Lillian og Grete